# 002 Ungen (22.09.1960)

Kort om handlingen:

Kristiania på slutten av 1800-tallet. Handlingen er lagt til fabrikkene ved Akerselva. Fabrikkjenta Milja forelsker seg i kjekkasen Julius og kommer "i uløkka". Han svikter henne, og hun blir sittende med skammen. Milja lar seg overtale til å adoptere bort "lausungen" av en fornem doktor, men Hønse-Lovisa setter alt inn på at barnet skal være hos moren. Hønse-Lovisa er en dame som tar seg av enslige mødre og som gir fabrikkjenter som har «kommet i uløkka» ly og omsorg slik at de kan beholde ungene sine selv om de er født utenfor ekteskap.

Etter åpningen av NRK Fjernsynet Lørdag 20. August 1960, kunne man også offisielt åpne Fjernsynsteatret, selv om det gjennom prøvesendinger mer eller mindre hadde eksistert i over et år. Hjem Kjære Hjem (sendt 08 september 1960) burde vel regnes som det første offisielle Fjernsynsteater, men underlig nok er det først med Oskar Braathens «Ungen», sendt to uker senere at datidens aviser referer til åpningsforestilling. Hjem Kjære Hjem eksisterer heller ikke lenger, da det ikke ble tatt noen opptak av dette stykket, bevart for ettertiden.

«Ungen» derimot, er det andre eksisterende dokument fra Fjernsynsteatrets historie (Den Fjerde Nattevakt var det eldste opptaket). Og det var med stor interesse fra publikum at det ble annonsert for visning 22. September 1960. Braathens berømte stykket var et av Norges mest spilte teaterstykker gjennom tidene, og hadde dermed en lang historie for et relativt stort publikum. Skuespillet til Oskar Braathen var også filmatisert av Rasmus Breistein, med stor suksess, i 1938. Så man kan trygt si det var både et kommersielt, men også et litt vågalt valg av Fjernsynsteatret.

Fra Filmen "Ungen" (1938)

I følge Dagbladet var det fortsatt bare rundt 25 000 fjernsynslisenser i Norge høsten 1960. Man regnet omtrent med fire seere pr. lisens, slik at man i starten av NRK Fjernsynets historie nådde ut til potensielt 100 000 personer. Men det var jo fortsatt enorme tall i forhold til hvor mange som så teater, som i begynnelsen av 60-tallet allerede slet med konkurransen fra Kino og Film .

Stykket åpner med en introduksjon av både Oskar Braathen og stykket med voiceover av Odd Stemre. Så blir vi introdusert for Akerselva med fabrikkene og typegalleriet. Åpningen av stykket med de to gamlekara Krestoffer og Engebret som mimrer om gamle dager er en fin introduksjon. 

Krestoffer (Egil Hjorth-Jenssen) og Engebret (Harald Aimarsen) fra åpningen av stykket.

Så kastes vi raskt inn i handlingen. Julius, kjæresten til Milja, som har rotet seg bort i den skumle Petrina, mistet arbeidet, og begynner å drikke hardt. I akt to går man et år frem i tid, og vi får se mer til det berømte Hønsereiret til like kjente Hønse-Lovisa (som altså kun er en litterær figur, ikke en person som har eksistert). Hun tar vare på alle barna til jentene som har havna i uløkka i sitt lille hjem rett ved fabrikkene. Milja er blant dem, det viser seg at hun ble gravid med Julius før han roter seg bort i Petrina.

Handlingen er vel relativt kjent blant folk fortsatt, så la oss heller gå inn på rollene. Gudrun Waadeland som Milja gjør en ganske mild og nedtonet prestasjon, selv om hun drar på etter hvert. Roy Bjørnstad som Julius er litt flat og anonym, mens Urda Arneberg som Petrina virkelig skinner i sin rolle. Men den som helt klart bærer dette stykket er selveste Hønse-Lovisa i Else Heibergs skikkelse. Hun gjør en sterk, og til tider ganske hard Hønse-Lovisa.

Hønse-Lovisa (Else Heiberg), Milja (Gudrun Waadeland) og Kretna (Turid Balke)

Resten av ensemble får ikke så mye tid, men nevnte Krestoffer (Egil Hjorth-Jenssen) og Engebret (Harald Aimarsen) står ekstra godt frem som de to gamle sliterne.

Bildekvaliteten er overaskende god, det samme er lyden, med tanke på at dette er et 58 år gammel innspilling. 

Stykket til Oskar Braathen, som ble skrevet i 1911 og første gang ble satt opp på Nationaltheatret i April 1913, var hans store gjennombrudd, der han virkelig fikk bruk for sin kunnskap til miljøet han selv var vokst opp i i Kristiania på slutten av 1800-tallet. Skillet mellom fattige og rike, den sosiale dobbeltmoralen, det ganske harde og trasige livet til fabrikkjenten og guttas til dels mangel på ansvar kommer godt frem.Og ikke minst verdien av et menneskeliv uannsett stand og stilling er viktige temaer i Braathens stykke.

Fjernsynsteatrets versjon av «Ungen» kan kanskje fremstå noe overfladisk i forhold til den opprinnelige historien til Braathen, og filmen fra 1938 er vel kanskje et hakk hvassere. Filmmusikalversjonen fra 1974 med Britt Langlie som Milja og Sølvi Wang som Hønse-Lovisa er derimot mye svakere og veldig sentimental i forhold.

Filmplakaten til Ungen (1974)

To korte utdrag fra forestillingen: 

 Stykket kan du se i sin helhet her (NRK Arkiv)

-------------------------------------

Bjarne Thoruds anmeldelse av Ungen i Arbeiderbladet 23 September 1960:

Fjernsynsteatrets åpningsforestilling Oskar Braathens «Ungen» for teller om et miljø og handler om problemer som hører fortiden til, men dette er ikke den hele sannhet om Oskar Braathens dramatiske arbeid. Vel ser vi annerledes på barn født utenfor ekteskap enn før, i alle fall en del av oss, det er langt fra alle som har endret oppfatning. Og en utvidet sosial ansvarsfølelse trygger barnet fordi det er barn.

Men «Ungen» er mer enn historie, det handler ganske enkelt også om et fundamentalt krav til alle som har barn. Det er din uavviselige plikt uansett hvor vanskelig det enn kan være å sette barnet for an deg selv. Tiden har ikke tært på stykket, bare avdekket lag slik at vi i dag oppdager at det ikke bare inneholder en sosial appell men er også en understrekning av et kategorisk krav: Du må ikke rømme fra ditt ansvar.

Gudrun Waadeland tolket Milja som var kommet i «uløkka» og måtte gjennom mye vondt før hun maktet en riktig vurdering av verdiene i livet. Gudrun Waade land tolket den ulykkelige jenta med stort talent og nerve. Hønse-Lovisa var i gode hender hos Else Heiberg. Det er disse to som trer klarest frem. De øvrige har ikke så mye å spille på, de er mer typer streket opp av forfatteren.

Det er 25 000 fjernsynslisenser i Norge i dag. I all debatt om teaterkrise bør dette være et moment i ordskiftet. Selv om vi skulle ha tatt hardt i når det gjelder seernes antall i går kveld rokker ikke dette ved et nytt perspektiv.

-------------------------

I Rollene: (klikk på navnet for mer info om hver enkelt skuespiller)

Gudrun Waadeland        ...                 Milja

Else Heiberg                       ...            Hønse-Lovisa

Roy Bjørnstad                   ...             Julius

Urda Arneberg                 ...             Petrina

Turid Balke                         ...           Krestna

Egil Hjorth-Jenssen         ...             Krestoffer

Elsa Lystad                          ...         Sersjant-Petra

Sigrun Otto                        ...           Lagerta

Bonne Gauguin                 ...           Gurina Neger

Harald Aimarsen              ...           Engebret

Oscar Amundsen             ...             Doktoren

Kari Borg                           ...          Olina

Sverre Holm                       ...          Erik

Jan-Erik Sætherø             ...            Nils

Unni Thoresen                 ...            Serafia

Dekorasjon: Bjørn Næss. Musikk: Johan Øian. Instruktør: Toralf Sandø.

Varighet: 83 minutter 

Første gang sendt på NRK Torsdag 22 September 1960.

---------------------------

FORFATTEREN:

Les mer om Oskar Braathen her 

Les hele stykket her (Nasjonalbiblioteket)

 ------------
 

Anmeldelse av Ungen i Aftenposten 24 April 1913