18. september 2018

# 004 Frøken Julie (27.10.1960)

Kort om Handlingen:
Vi befinner oss på Grevens Gods et sted i Sverige. Det er midtsommernattfest. Den livshungrige Julie, grevens datter, danser og flørter uhemmet med tjenestefolket på gården i farens fravær. Jean – grevens personlige tjener – er særlig omfattet av hennes kurtise og amorøse angrep. Det hele tar til som en lek mellom de to, med frøkenen som den aktive og pågående. Langsomt forandres leken. Et stort alvor tar plass. Skandalen er et faktum når de tilbringer natten sammen – alene.

«Frøken Julie» ble skrevet av August Strindberg i 1888, og hadde Strindbergs kjennemerker over det hele. Det som fremstår som en lett sommerflørt utvikler seg til noe mørkt, ondt og ødeleggende for de involverte. Når Fjernsynsteatret satt dette stykket opp høsten 1960, var det fortsatt et svært omdiskutert stykke, selv 72 år etter det ble skrevet.

Arne Lie (Jean) og Ragnhild Mikkelsen (Kristin) før det braker løs

De to hovedrollene blir spilt av Urda Arneberg (Frøken Julie) og Arne Lie (Jean). Ragnhild Mikkelsen spiller rollen som Kristin. Spesielt Arne Lie imponerer i rollen som Jean. Han starter som en lett arrogant tjener, en som ser på seg selv litt bedre enn sin stand, og utvikler seg raskt til å vise sine egentlige ambisjoner. Lie ser mørk og intens ut i stykket, og spiller så heftig at svetten siler mot slutten av stykket.

Urda Arneberg (Frøken Julie) og Arne Lie (Jean) i et dramatisk øyeblikk

Urda Aneberg har ikke helt den samme snerten som Julie. Hun overspiller en smule og det blir for utstudert og ikke helt troverdig. Men energien til Arne Lie overskygger det. Ragnhild Mikkelsens rolle er som vanlig fra hennes side godt ivaretatt, og når hun mot slutten står klar til å gå til kirken, ser hun virkelig ut som et av Guds folk i både fremtoning og adferd.

Ragnhild Mikkelsen (Kristin)

Fjernsynsteatrets oppsetning av «Frøken Julie» var manges første møte med den legendariske svenske dramatikeren Strindberg, og rystet nok en del folk hjemme i stuene sine. Strindbergs svartsyn og den dype kvinneforakten han etter hvert bar på, kommer klart frem i denne forestillingen. Men Arne Lies brennende portrett av Jean, og Urda Arneberg litt bleke fremtoning gjør at denne versjonen utvikle seg litt mer balansert enn andre versjoner av stykket. Om det er bra at stykket er ganske ballansert, se det er en helt annen diskusjon. "Frøken Julie" fikk faktisk ganske hard medfart i pressen etter TV-premieren, som dere kan lese litt lenger ned i denne posten.

Stykket ble forøvrig igjen satt opp i Fjernsynsteatret i Mars 1977, med Ane Hoel og Svein Scharffenberg i hovedrollene og interessant nok med samme instruktør, Arild Brinchmann. Vi kommer tilbake til det stykket senere.

Utescenene i starten og slutten av forestillingen er for øvrig gjort på Fritzøehus i Larvik.

Fritzøehus i Larvik

To korte utdrag fra forestillingen:

Se stykket i sn helhet her (NRK Arkiv)

----------------------------

Anmeldese av stykket i Arbeiderbladet:

Trykk på artikkel for større versjon

Anmeldese av stykket i Dagbaldet:

Trykk på artikkel for større versjon

Fra Generalprøven 26 okt. 1960: Arne Lie og Urda Arneberg uten kostymer

------------------------

I Rollene:

Urda Arneberg        ....   Frøken Julie

Arne Lie                    ....   Jean

Ragnhild Mikkelsen .... Kristin

Dekorasjon: Bjørn Næss    Lyd: Pål Östensen   Instruktør: Arild Brinchman

Varighet: 87 minutter

Første gang sendt på NRK Torsdag 27 Oktober 1960

-----------------------

Om Dramatikeren / Forfatteren:


August Strindberg ca. 1902

Les mer om August Strindberg her

------------------------

Mer om stykket:

Fra Det Norske Theatret 1952

Fra Arbeiderbladet 28 Oktober 1960

11. september 2018

#003 Apollon fra Bellac (06.10.1960)

Handling:

En ung frøken, Agnes, har satt seg i hodet at hun absolutt må snakke med direktøren i Selskapet for store og små oppfinnelser. Men som mange direktører er han vanskelig å treffe. Så dukker en mystisk herre opp, en figur midt imellom menneske og eventyrets gode fe. Han lærer Agnes at hun i en fei kan overvinne all mostand bare ved å si til de menn hun treffer på dette kontoret at de er vakre. Hun behøver ikke å mene det, bare hun sier det med innlevelse. Og dermed blir Selskapet snudd på hodet.

Før vi ser nærmere på den tredje forestillingen som er bevart for ettertiden fra 1960, har jeg fått et par spørsmål om tidspunktet for sendingene. De fleste forbinder Fjernsynsteatret med tirsdager og på en e-post påpeker Sverre Andersen at vi oppererer med feil tidspunkt. Men det var faktisk slik at Fjernsynsteatret gikk helt frem til Høsten 1964 fast på torsdager, og først da la de om til den mer berømte tiden for Fjernsynsteatret, Tirdagskveldene. Den første forestillingen som gikk på en tirsdag var betegnende nok "Kjære Løgnhals" som ble sendt Tirsdag 15. September 1964. Vel, litt oppryddning, men nå, kveldens forestilling.

«Apollon fra Bellac» er en en-akter skrevet av den franske dramatikeren Jean Giraudoux i 1942. Fjernsynsteatrets oppsetning var første gang dette stykket ble oppført i Norge. Forfenglighet er vel en rød tråd i teaterstykket. I det den unge Agnes, som først både virker uerfaren og litt sky, får et verktøy av en ukjent herremann, har hun plutselig et helt lite selskap av middelaldrende menn på kroken.

Georg Løkkeberg som Herren fra Bellac og Wenche Tønseth som Agnes

Selv om stykket rent teknisk ser utdatert ut nå, og noen av skuespillerne rett og slett sliter med dialogen, så er kjernen fortsatt like aktuell. I det Agnes forteller en hver mann som kommer i hennes nærhet at de er vakre, noe hun etter hvert gjør med stor overbevisning, blir de alle helt forført av ordene. De to andre kvinneskikkelsene i stykket, forloveden til direktøren, Therese (Sossen Krogh) og sekretæren, Frøken Chevredent (Aud Schønemann), blir svært provosert av denne unge kvinnens fremtreden, men har plutselig ingen kraft over mennene lenger.

Aud Schønemann i rollen som Frøken Chevredent

«Apollon fra Bellac» er et sjarmerende lite stykke, og på mange måter også et stykke av sin tid. Aud Schønemanns korte inntreden som sekretæren er et komisk høydepunkt, sammen med dørvakten Carl Struve, mens Sossen Kroghs rolle på en måte er det omvendte. Hun er ikke veldig troverdig som den borgerlige Therese, og overspiller en smule.

Wenche Tønseth i hovedrollen som Agnes er akkurat passe naiv og passe skarp, og Georg Løkkeberg som Herren fra Bellac, Agnes mentor, er akkurat passe arrogant og mystisk.

Lyd og bildet er allerede nå blitt bedre enn i de første to forestillingene, og med tanke på at de fortsatt spilte inn disse forestillingene i en take, så er det imponerede kamerabruk. Raganar Schreiner, i rollen som Generaldirektør, har som nevnt en del problemer med sin tekst, men ikke slik at det preger forestillingen.

To korte utdrag fra stykket:

Stykket kan du se i sin helhet her (NRK Arkiv)

----------------------------------

I Rollene: (klikk på navnet for mer info om skuespilleren)

Georg Løkkeberg             ...            Herren fra Bellac
Wenche Tønseth             ...             Agnes
Oscar Amundsen             ...            Herr Schulze
Per Gjersøe                        ...          Byråsjefen
Sossen Krohg                     ...          Therese
Egil Lorck                             ...        Herr Cracheton
Otto Lundh                         ...           Herr Lepedura
Ragnar Schreiner             ...             Generaldirektøren
Aud Schønemann            ...              Frøken Chevredent
Henrik Anker Steen        ...              Herr Rasemutte
Carl Struve                        ...           Dørvakten

Instruktør: Pål Løkkeberg Dekor: Bjørn Næss Lys: Ragnar Pedersen

Varighet: 50 minutter