Kort om Handlingen:
Scapins skøyerstreker blir sett på som et av Moliéres lettere
stykker. Ganske så upretensiøst, bygd rundt Scapin, en figur som er en kløpper
i å lure, trikse og vri på sannheten. Både til sin egen fordel, og også som en
forsvarer av godtfolks lykke og en motstander av borgerskapets dårlige dyder.
Han setter etter hvert den lille havnebyen og dens befolkning på hodet i en
klassisk intrigekomedie.
Vi skal altså langt tilbake i tid for å finne premieren på
dette skuespillet. «Les Fourberies de Scapin» som det het på originalspråket,
hadde premiere den 24 mai 1671, knapt to år før hans død. Moliére spilte selv hovedrollen som Scapin, og farsen ble i etterkant et av Moliéres mest spilte
og populære skuespill. Mye takket være en rimelig høy dose av humor og nettopp
skøyerstreker. Stykket har blant annet blitt spilt som barneteater her i Norge på grunn av sitt hastige stil og til dels en uskyldige handling.
I fjernsynsteaterets versjon fra 1960 går det også unna i relativt
høyt tempo, med romantiske turtelduer som roter det til i forhold til sine strenge fedre,
familieallianser og penger. Og midt i dette kaoset styrer Scapin, en slags slu
Harlequin, men dog uten sterke romantiske ønsker. Scapin liker rett og slett å
lage så mye intriger som mulig, uten å selv bli tatt.
Arne Lie, som ofte spilte ganske så andre type roller,
passer forbløffende godt i rollen som den lett geniale byoriginalen Scapin. Han
spiller intenst og med stor energi, og det er mange øyeblikk i stykket som
fungerer overaskende festlig. Arne Lie dominerer stykket, men det er definitivt
noen biroller som man legger merke til. Sverre Holm i den lille, men svært
morsomme rollen som budbringeren Carlo, er et høydepunkt. Rolf Sand (halvbror av Bjørn
Sand for øvrig) som Sylvester leverer også noen øyeblikk av høy komisk kvalitet.
![]() |
Alf Sommer som byens store gjerrigknark Geront og Wenche Tønseth som den forføreriske Zerbinette |
Wenche
Tønseth er flott i rollen som den vel taletrengte Zerbinette. Og Alf Sommer leverer alltid, her som den store gjerrigknarken Geront. Ellers er det underlig å se en så blek Roy Bjørnstad som
Octavio. Bjørnstad er ikke nødvendigvis blek som skuespiller, da rollen hans jo er å spille en
tafatt, litt feig figur, men Roy Bjørnstad er jeg vant til å se i litt tøffere roller, og med den
parykken og den rollefiguren, vel, det var litt rart!
![]() |
Roy Bjørnstad i en uvanlig myk rolle som Octavio |
Alt i alt er dette stykket til tider veldig morsomt, og selv
om stykket tenderer til litt hysteri i korte perioder, er det faktisk
aldri kjedelig. Og som sagt, Arne Lie er helt strålende her.
To korte utdrag fra forestillingen:
-----------------------------------------
Anmeldelse i Arbeiderbladet 2.12.1960:
Anmeldelse i Dagbladet 2.12.1960:
------------------------
I Rollene:
Arne Lie ... Scapin
Roy Bjørnstad ... Octavio
Sverre Holm ... Carlo
Ragnhild Michelsen ... Nerina
Rolf Sand ... Sylvester
Ragnar Schreiner ... Argant
Alf Sommer ... Geront
WencheTønseth ... Nerina
GudrunWaadeland ... HyacintRoy Bjørnstad ... Octavio
Sverre Holm ... Carlo
Ragnhild Michelsen ... Nerina
Rolf Sand ... Sylvester
Ragnar Schreiner ... Argant
Alf Sommer ... Geront
WencheTønseth ... Nerina
Sigurd Werring ...
Leander
Instruktør: Barthold Halle
Varighet: 88 minutter
Første gang sendt på NRK Torsdag 1. Desember 1960
Første gang sendt på NRK Torsdag 1. Desember 1960
![]() | |||
Fra Arbeiderbladet 1. Desember 1960 |
-----------------------
Om Dramatikeren/Forfatteren:
![]() | |||||||||||
Moliére, malt av Nicolas Mignard i 1658 |
![]() |
En engelsk oversettelse av Moliéres stykker fra 1739 |
--------------
Ekstramaterialet:
![]() |
Fra Arbeiderbladet 18. fgebruar 1953 |
![]() |
Fra Arbeiderbladet 30. September 1979 |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar